I en liten norsk by på 1950-tallet blir Gladys gravid som attenåring. Hun gifter seg og får etter hvert tre sønner, som hun oppdrar - og hun førsøker å oppdra mannen sin også. Den dagen han får jobb i våpenfabrikken er fremtiden er reddet, tenker hun. Senere får hun jobb som kontordame samme sted. Det blir begynnelsen på en oppstigning, et nytt liv, men noe er alvorlig galt, både for Gladys og den ene sønnen.
På nåtidsplanet parkerer romanens forteller utenfor sykehuset der Gladys ligger for døden. Han rømte fra byen som ung, og har sjelden vært der siden, men nå har den eldste broren, den eneste som ble igjen, overtalt ham til å komme. Ved dødsleiet avdekker de to brødrene morens historie, og de prøver å forstå hva som skjedde med den tredje broren, som døde noen år tidligere.
Øvre port, nedre port er en familieroman om tilknytning og tap, om hvordan vi blir til gjennom hverandre. Tre brødres livsløp fletter seg sammen til én akutt, eksistensiell fortelling, som spenner over tre generasjoner i det moderne Norge.
«... strålende roman som er rik på konflikt, følelser og skjebne. (...) Gulliksen har et fint blikk for nyansene, der han tar leserne inn i et «Upstairs, Downstairs»-miljø.» Inger Bentzrud, Dagbladet (Terningkast 5)
«Gulliksen kan blåse liv i det som egentlig er klisjeer, som for eksempel den latente erotikken i å dele en kurv jordbær med en kontorflørt, eller han kan presist og kjærlig beskrive dynamikken i et ekteskap ved å fortelle om en ung kones bekymringer for ektemannens garderobe første dag i ny jobb. Slike ting er blant litteraturens fineste gaver.» Bjørn Ivar Fyksen, Klassekampen
«Sterkt familiedrama om skam. (...) Underholdende og ubarmhjertig, en bok med så skarpe kanter man kan skjære seg på dem. (...) Det er like bra gjort som i Jonathan Franzens bejublede samlivsromaner, «Frihet» og «Korreksjoner». (...) Forfatteren er knallgod på den episke fortellingen om hverdagsliv i familiære settinger, en lett kan kjenne seg igjen i.» Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 5)
«At Gulliksen i det hele tatt nærmer seg denne mystiske, uutgrunnelige kilden til fortellinger, rører ved en kvalitet, for ikke å si kraft, som er sjelden, men samtidig - der den finnes - utgjør en av de mest fruktbare årene i norsk samtidslitteratur.» Live Lundh, Morgenbladet